Og det utvikles teknikker for å benytte CO₂ sammen med ammoniakk til å omdanne salt fra sjøvann til
natriumkarbonat pluss andre biprodukter, for å avsalte sjøvannet til vann av vanningskvalitet.

Men verden vil i mange år være bundet opp til å bruke olje, kull og gass i stor skala mens drivhuseffekten tiltar.

Europeiske nasjoner og industri er nå i gang med å erstatte bruken av fossile energikilder med bruk
av sol og vindenergi i stor skala.

Produsenter av elektriske solceller og paneler utvider i dag sine produksjonsplaner for å møte en stor etterspørsel.

Og det skal bygges nye store fabrikker for produksjon av batterier til bruk i biler og til lagring av energi fra sol og vind.

Verdens fattigste land er blant de rikeste på solenergi og kan ved stor utbygging av solenergi få en kraftig
velstandsutvikling når prisen på elektrisitet fra solenergi er riktig også for lokale innbyggere.

Og storskala produksjon av elektrisk kraft med solenergi i subtropiske strøk kan overføres til tempererte
strøk til erstatning av energi fra kull, olje og naturgass.

Subtropiske regioner av verden inkluderer Mexico, sørlige deler av USA og Europa, Midtøsten, Asia sør for Himalaya,
sørlige deler av Kina, deler av Australia and Sør-Amerika. Og selvsagt Sør- og Nord-Afrika.

I Norge har vi stor kunnskap om skogreising, avsalting, vannkraft og solenergi.>

Denne kunnskapen kan vi utnytte til å gjøre verden bedre.

Vi kan lage store nye grønne områder i tørre ubebodde områder av verden med en massiv satsing på omdanning av
saltvann til ferskvann med hjelp av solenergi. Og vi kan pumpe vann fra elver med vannoverskudd
til vanning av uttørret land og ørkener med bruk av solenergi og vind.

Avsaltingsanlegg med av 2 vindturbiner:

Vindturbin rotorblader, solfangere og kondensatorer lages i aluminium og stål og kan lett resirkuleres. 

Vertikalakslet vindturbin i størrelser inntil 250kW.

Saltvannet transporteres i rør inn til avsaltingsanlegget med pumper direkte drevet av vertikalakslede vindturbiner.
Vannet oppvarmes med solfangere og omdannes til damp med en vinddrevet vakuumpumpe på toppen av en høyde.
Dampen blir kondensert og ferskvannet transporteres videre i rør med pumper drevet av vind eller solenergi.

Ferskvannet kan ikke brukes som drikkevann uten at det først minerealiseres.

Vakuum kokeanlegg har en enklere driftssyklus enn omvendt osmose anlegg når solenergi er hovedenergikilde.

For å beplante et tørt område på 10 kvadratkilometer trenges en ferskvannsforsyning som gir ca 0,8 kubikkmeter
per sekund til punktvanning i 8 timer per dag.

Avsaltingsanlegget for 10 kvadratkilometer trenger en disponibel effekt fra solbestråling på ca 20000 kW til
avsaltingen og ca 2000 kW til drift av pumper for vanntransport (ved en samlet løftehøyde inntil ca 100 m )

Dette betyr at det må bygges og utplasseres inntil 10 undertrykksanlegg på området.

Avsaltet vann fra et fordampningsanlegg er som rent regnvann, og gir ingen avleiring av skadelige mineralsalter
ved vanningen. Ved å etablere nye store skogsområder vil dette gi et fuktigere lokalt klima og ny
grunnvannstilførsel som vil medføre at tilstøtende områder kan få naturlig vegetasjon. Det dannes lokale skyer
som kan gi nedbør, og albedo-effekten øker og netto solinnstråling avtar. Dette gir muligheter for jordbruksdrift
og produksjon av energiskog i stor skala. Og arbeid og velstand for de som bor der

I områder av verden med store elver med vannoverskudd kan sol- og vinddrevne pumpeanlegg benyttes til å transportere
store vannmengder til tørre områder for skogreising, men elvevann er normalt noe saltholdig.

Irrigasjon med saltholdig eller forurenset elvevann er derfor bare egnet til landbruksdrift og skogreising hvis et tilstrekkelig
fuktig selvoppholdende lokalt klima kan etableres før jordsmonnet tar skade av elvevannet.

Når vilkårene for et selvoppholdende fuktig nok lokalt klima er oppfylt, kan avsaltings- og vanningsanleggene
tas ned og benyttes andre steder.

Men utstyret som trenges for anleggene er ikke ferdig utviklet og en betydelig forskningsinnsats må til.

I de siste årene fram til år 2020 skal 50 til 130 000 km² skog ha forsvunnet årlig på grunn av menneskelige handlinger.
I fra internasjonale organisasjoner og Stern-rapporten er det framkommet tall på at det vil koste minst
50 mrd kroner per år å stoppe avskogningen av verdens regnskoger.

Bevaring av regnskogen er det mest kostnadseffektive tiltaket for å binde CO₂, men ikke nok.

Med soldrevne pumpeanlegg for irrigasjon med elvevann kan skogarealet økes ytterligere, og med lavere
investeringskostnader enn ved bruk av avsaltingsanlegg. Og totalt kan vi få en livsviktig og vesentlig økning
av verdens naturlige CO₂-opptak i kommende generasjon.

Etter 30 år med skogreising i tropiske og subtropiske strøk minsker skogens CO2-opptak og skogen må forynges.
Men da har verden store nye reserver i bioenergi til erstatning av fossil energi.

Og vi har fått store nye fruktbare områder.

Elektrisitetsforsyningmed soldrevne pumpekraftverk.

Ved igangsetting av masseproduksjon av solfangeranlegg med direkte drift av Stirling-motorer for drift av pumper, åpner en
også for elektrisitetsproduksjon i stor skala, spesielt der hvor pumpekraftverk kan bygges. I praksis betyr dette at terrenget
ovenfor solenergianlegget må være egnet til anlegg av et større vannreservoar til drift av et konvensjonelt vannkraftverk.
Pumpekraftverket kan med fordel kombineres med avsaltingsanlegg, renseanlegg, eller vanningsanlegg for elvevann.
Denne type kraftverk egner seg svært bra for utbygging i tropiske eller subtropiske strøk.

Med en innstråling på nær 1 kW per kvadratmeter gir 1 kvadratkilometer solfangerareal en effekt på 200.000 kW
når ca 20 % av solenergien kan nyttes. Eller omregnet til ca 0,5 TWh per kvadratkilometer per år.

Men skogreising og elektrisitetsproduksjon med solenergi i andre land må ikke ta bort fokuset på å redusere vårt
eget energiforbruk av fossile energikilder der det er mulig.