Av siviling. Gunnar Ettestøl, Vegårshei

(Artikkelen er tidligre publisert i avisene: Nordlys, Stavanger Aftenblad, Hamar Arbeiderblad og Nationen.)

Norsk industri, kraftprodusenter og myndigheter har alle vært unnfallende med å satse på utvikling og produksjon av utstyr for småskala energiproduksjon. Dette kan være små konkurransedyktige turbiner for utnyttelse av vindenergi med levert effekt fra 3 til 100 kW, vannkraft med levert effekt fra 10 til 300 kW og bioenergi med varmeeffekt fra 40 til 200 kW.

Små lavkost vindturbiner er ikke markedsført i Norge i dag.
Mikro eller mini vannturbiner kjøper vi fra EU-land med noen norske unntak.
Anlegg for bioenergi får vi kjøpt fra våre naboer i Norden.

Anlegg for elektrisitetsproduksjon fra solceller, bølgekraft og tidevannskraft vil ikke bli vurdert i denne artikkelen selv om størrelsen på slike anlegg kan ligge innenfor effektområdet 3 til 300 kW. Prisen på elektrisk kraft fra solcelleanlegg og bølgekraft er foreløpig for høy for det norske markedet.

For norske industribedrifter har ikke utvikling av småskala anlegg vært særlig interessante. Fokus har vert rettet mot større anlegg og oljebransjen.
Mulige produksjonsserier for småanleggene har vært ansett som for små og produksjon av anleggene i Norge har vært betraktet som ikke regningssvarende.
Norge har programmer for støtte til lokal energiproduksjon, men disse programmene har begrenset verdi når det nesten ikke bevilges midler til forskning, utvikling og produksjon av nødvendig og tilpasset utstyr.
Konkurransen om midler fra Forskningsrådet er beinhard og søknader om midler til utvikling til små anlegg blir ikke tilgodesett.

Vindenergi.

Små serieproduserte lavkost vindturbiner med ytelser 3 til 100 kW er lite tilgjengelige i dag. Men det er et stort antall grunneiere over hele verden som tenker på å installere små vindturbiner for å kutte energikostnadene.

Små vindturbiner har også et stort markedspotesial til drift av vannrenseanlegg og pumper i flere verdensdeler. Millioner av mennesker i den fattige delen av verden kan skaffes rent vann med svært små driftskostnader. Men hvem skal betale for investeringene?

Små vindturbiner som kan settes opp av grunneiere selv kan i Norge gi en energikostnad på 32øre pr kWh når produksjonen i et år tilsvarer 3000 timer ved full effekt. En slik turbin må ha direktedrift av generator, hastighetskontroll og bremse for sikker drift. Det er gode muligheter for norske industribedrifter som ønsker å delta i uvikling og produksjon av slike enheter.

Oppsetting av enkeltturbiner i Norge i denne størrelsen krever ingen konsesjonssøknad - bare godkjenning etter plan- og bygningsloven og godkjenning fra det lokale energiverket. Turbinene er relativt små, de vil være lite synlige over større avstander i det norske landskapet. For små vindturbiner med ytelser 3 til 100 kW kan en samlet årsproduksjon i Norge komme opp i mot 0,3 TWh.

Vannkraft.

Norge har hatt og har fortsatt et stort og godt kvalifisert vannkraftmiljø. Men nå er det få store anlegg som skal utbygges. Innen vannkraftmiljøet satses det i dag på småkraftverk med en installert effekt på 500 til 10000 kW.

Utbyggingen av disse småkraftverkene forenkles i disse dager ved at det tas i bruk boreroboter til boring av rørgater oppover inne i massivt fjell. Over noen år kan den samlede årsproduksjon i Norge fra slike småkraftverk bli mer enn 4 TWh. Men borerobotene er for kostbare i bruk for mini vannkraftverk på mindre enn 300 kW.

For å kunne bygge et større antall mikro- og minikraftverk i størrelser 10 til 300 kW må industri og kraftutbyggere ta initiativ til utvikling av lavkost boreroboter. Med boring av standardiserte rørgater kan også turbinaggregatene standardiseres til en viss grad, med gode muligheter for serieproduksjon av utstyret her i Norge.

Og disse mikro- og minikraftverkene vil knapt bli synlige i terrenget.

For mikro- og minivannkraftverk med ytelser 10 til 300 kW, og som bør bygges med borede rørgater, kan en samlet årsproduksjon i Norge komme opp i 1,5 TWh.

Bioenergi.

Det er et meget stort potensiale for økt bruk av bioenergi til oppvarmingsformål i Norge i dag.
Alle boligeiere ønsker å redusere sitt strømforbruk og fyre mer med ved, pellets eller flis når forholdene ligger til rette for det. Det prosjekteres nye fyringsanlegg i industri og legges planer for nye fjernvarmeanlegg til oppvarming av bygg i byområder og kommunesentra. Noen av de store anleggene blir også utstyrt med dampturbiner for elektrisitetsproduksjon.

Mini fjernvarmeanlegg.

I kommuner med spredte boligfelter kan det være meget lønnsomt å etablere enkle mini fjernvarmeanlegg, for eksempel for 5 til 25 boliger, med typisk varmeeffekt 40 til 200 kW. Dette må være enkle rentbrennende og kompakte anlegg for flisfyring, og kjøres kun i fyringssesongen.

Små anlegg på 100 kW eller mer kan utstyres med dampgenerator og mikro dampturbin for generering av elektrisk kraft, men prisen for denne kraften blir for høy selv om virkningsgraden for anleggene økes med 10-15%.

Boligene tilføres varmtvann til varmeveksler for varmt tappevann, og til eksisterende eller ettermonterte standard radiatorer for romoppvarming. Tilsvarende løsninger kan også benyttes ved et felles varmepumpeanlegg som bruker jordvarme.

For hver bolig kan det årlige fjernvarmeforbruket dreie seg om typisk 12000 kWh per år.
Samlet årsproduksjon fra slike mini fjernvarmeanlegg kan komme opp i 3 TWh dersom 250000 husstander koples opp mot slike anlegg.

Samfunnsbetydning.

Distribuert energiproduksjon med små anlegg for vindkraft, vannkraft og bioenergi gir positive ringvirkninger for hele samfunnet. Nye lokale arbeidsplasser til produksjon og service av anlegg og utstyr vil bli etablert. Og Norge kan bli en eksportør av teknologi for småskala energiproduksjon.

Det blir en bedre utnyttelse av tilveksten i norske skoger ved utstrakt bruk av skogsvirke til flisfyring. Gjengroingen kulturlandskapet kan reduseres.

Lokal elektrisitetsproduksjon gir større sikkerhet i elektrisitetsnettet med bruk av moderne generatorteknologi og kontrollanlegg.

Økt lokal produksjon av elektrisk kraft og varme fra små anlegg for vindkraft, vannkraft og bioenergi vil gi en prisdempende effekt for strømprisene.

Utviklet og brukt riktig vil småanleggene gi konkurransedyktige energipriser - uten bruk grønne sertifikater.